Skiftene er en kjent og kjær kilde for mange. Her kan du finne opplysninger om blant annet arvinger og dødsdato. 

20.januar gikk fristen ut for å betale medlemskontingenten for 2016. Vi er kjempeglade for at så mange har betalt denne og sikret seg videre medlemskap i Norges største organisasjon for slektsforskere.

Folketelling. Manntall. Trunkeringstegn. Høres disse ordene litt gresk ut for deg? Vi veileder deg inn på slektsforskningens sti, og gir deg svar på de første spørsmålene du trolig kommer til å stille deg.

I disse dager starter det mange kurs i DIS-Norge. Et av disse er innføringskurset i slektsforskning. Her starter de fra begynnelsen og går detaljert gjennom alle de viktigste kildene, hva disse forteller og hvordan man kan bruke de. I denne teksten gir vi deg en smakebit på første dag i et slikt kurs. Vi vil ta for oss hvordan man tar sine første skritt inn i kildematerialet, og gir deg svar på de første spørsmålene man ofte vil støte på når man har begynt.

Befolkningsoversikt og potensielle hærer
La oss starte med kildene. De første kildene man begynner med som slektsforsker er ofte folketellinger, manntall og kirkebøker Så hva er egentlig disse kildene?

Forskjellen på manntall og folketelling kan være forvirrende. Den første folketellingen ble gjort i 1769. Folketellinger telte alle personer som levde da tellingen ble gjort. Så om man ser på folketellingen fra 1910 vil altså denne vise hvordan befolkningen så ut i nettopp i 1910.

De første manntallene som ble gjort, på 1600-tallet, telte i utgangspunktet mannlige borgere. Målet var å kunne skaffe en oversikt over skatteinnkreving og hvor godt rustet man var i forhold til en eventuell framtidig krig. Manntallene er dermed eldre enn folketellingene. Dessverre er mye av manntallet er tapt, men noe finner du på Digitalarkivet. Det er også verdt å notere seg at ordet manntall i dag brukes om oversikten over alle som har stemmerett i Norge.

Folketellingene blir frigjort og offentlig tilgjengelig når det har gått 100 år siden tellingen ble gjort. 1910 er dermed den siste vi har tilgjengelig. På Digitalarkivet finner vi folketellinger fra 1801, 1865, 1875, 1885, 1891, 1900 og 1910. De fleste av disse er landsdekkende, og bortsett fra 1875 er alle ferdig publisert. Noen kommuner gjorde også egne tellinger.

les mer

Har du kanskje slekt i Hedmark eller i Østfold? Da er dette noe for deg. DIS-Norges medlemmer kan nemlig søke i over 80.000 dødsannonser fra disse områdene. 

Siste publiserte folketelling på Digitalarkivet er fra 1910. Dødsannonser blir dermed en veldig viktig kilde til opplysninger om personer og slektninger som har levd fra 1910 og fram til i dag. Dødsannonser er i tillegg en unik kilde til informasjon om avdødes bosted og slektninger.

Over 80.000 annonser
Dødsannonser fra avisen Glåmdalen er fra perioden 1943 til 2015, og teller over 60.000 annonser. Glåmdalen dekker Nes i Akershus, Sør-Odal, Nord-Odal, Kongsvinger, Eidskog, Våler, Grue og Åsnes. Mange har flyttet ut, men har familie igjen som setter inn dødsannonsen i avisen. Disse er kun tilgjengelig for medlemmer.

Skjeberg Historielag har gitt DIS-Norge tilgang til sin samling på over 21.000 dødsannonser. Dødsannonsene fra Skjeberg Historielag stammer fra avisene Sarpsborg Arbeiderblad, Sarpsborgpressen, Sarpsborg Dagblad, Den Nye Tid, Glommen og Sarpen. Disse er tilgjengelig for alle gjennom et eget søkeprogram.

Slik søker du i dødsannonsene
Du bruker DISann-programmet for å søke i annonsene:

• Klikk på knappen «Søk i dødsannonser».
• Du vil da få opp en henvisning til Java-søk som du må lagre.
• Åpne den lagrede filen og Java-vinduet åpnes. Får du spørsmål om godkjenning, så velg Kjør/Run.
• I neste vindu må du logge deg inn med brukernavn og passord, klikk så på «Sjekk!».
• Da åpner basen med dødsannonser seg og du kan starte med søk.

les mer

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer, som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synliggjøre. Denne gang presenterer vi Gunnar Borvik, DIS-Rogaland. Vi lar han fortelle selv…

I forhold til DIS nevner jeg litt om bakgrunnen min, og først og fremst det som hører databruk til. Jeg er egentlig utdannet til svakstrømstekniker i Televerket, som det het den gangen. Halvleder var knapt kjent tidlig i 60-årene, men selvstudium gjorde at jeg kom inn i dataalderen på tidligst mulig tidspunkt.

Lærte programmering
Til femtiårsdagen i 1980 fikk jeg den datamaskinen som NTH (NTNU) i Trondheim benyttet, AIM65. Det står for Advanced Interactiv Microcomputer med prosessor 6502. Ved selvstudium lærte jeg maskinspråket for programmering. Da jeg hadde programmert maskinen til å spille ’Mens mannen var ut etter øl’, forsto jeg mye om hva programmering gikk ut på. ’Musikken’ laget jeg med innebygde tellere.

AIM65 var ikke en PC (personal computer), men alt var bygd inn i en kasse som kunne likne på en reiseskrivemaskin. Tastaturet var greitt, skjermen hadde 40 karakterer på én linje. Skriveren var en termisk nåleskriver og liknet mye på en regnemaskin-skriver.

Min første skikkelige PC var Sanyo MBC 555, med 32 tommers skjerm og software (WordStar/CalcStar), til den nette pris av 15 720 kroner (1984-kroner).

DIS-Rogaland
I 1993 inviterte DIS-Norge til en slektsgransker-samling på Museet i Stavanger. Det var 35 tilstede, hvorav 25 tegnet seg som medlemmer. Jeg var blant dem.  Noen måneder senere, 17.  januar 1994, ble DIS-Rogaland stiftet som lokallag av DIS-Norge. Ved årsskiftet 1993-1994 var det 101 personlige medlemmer i mor-foreningen totalt, og 48 av disse hørte hjemme i DIS-Rogaland. Det første styret besto av leder Jørg Eirik Waula, Gunnar Aase, Georg Klepp, Jan A. Wiik og Rita Aase Austvoll.  På høsten 1994 holdt Vidar Øverlie foredrag og demonstrasjon av BBS (Bulletin Board System). Det var forløperen til internett.

Sent i 1990 tok jeg kontakt med  RHD (Registreringssentralen for historiske data) og fikk hjelp til formatet for ønsket struktur på folketellingene og en editor under Pascal.

I 1994 kunne vi i Klepp Historielag (jeg red to hester) ferdigstille registrering av folketellingen 1900 for Klepp kommune, og i 1995 også folketellingen for 1875. Folketellingen 1900 for Klepp ble senere registrert av TNM (Televerkets nye muligheter – overtallig personale.

les mer

Men du treng ikkje dra til USA for å vere med. Du treng ikkje eingong å forflytte deg ut av di eiga stove.

Det finst konferansar for det meste. Også slektsforsking. I dag, 3.februar, startar den store årlige konferansen RootsTech i Salt Lake City i Utah. Her skal slektsforskarar frå heile verda samlast i tre dagar for utstillingar og føredrag.

For å forstå omfanget av konferansen, kor stor den eigentleg er, kan ein til dømes nemne at det i 2015 var 23.000 registrerte deltakarar frå 49 statar i USA og 39 land på konferansen. Det var også 200 utstillarar og 100 bloggarar til stades.

Konferansen vert streama
Det er ikkje alle som kan dra over Atlanteren for å vere på ein slik konferanse, men heldigvis fins det moglegheit for å delta litt likevel. Mykje av programmet blir nemleg filma, slik at du kan følgje dette heime frå di eiga stove. Dette finn du meir informasjon om på denne sida.

På lista over dei som skal halde foredrag og kurs finn vi mellom anna norske Finn Karlsen. Han skal halde eit kurs i korleis ein søker i det norske digitalarkivet.

Bildekilde: Flickr/Andrew Smith

les mer

Med mål om å sette den immaterielle kulturarven enda sterkere på dagsorden, møtte i dag våre tre organisasjoner Geir Jørgen Bekkevold fra Kristelig Folkeparti. Med 80.000 medlemmer og mange tusen timers frivillig arbeid utgjør vi en betydelig ressurs for å bevare nasjonens hukommelse.

På nyåret bestemte våre tre organisasjoner å drive felles lobbyarbeid i tiden fremover. Felles hovedfokus for alle tre er at vi tar vare på den den immaterielle kulturarven. Budskapet på Stortinget var at uten lokal- og personhistorier risikerer vi å gå glipp av halve historien. For hvilken verdi har gamle hus, hvis vi ikke vet hvem som bygde dem og levde der? På grunn av sin egenart er immateriell kulturarv gjerne usynlig i forhold til den materielle og faller derfor utenfor mange støtteordninger. Kunnskap om mennesker som levde før oss gir oss verdifull innsikt i vår egen identitet. I en tid med stor mobilitet kan slektsforskning og lokalhistorie hjelpe oss å forstå samtiden og gi gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus måte.

Vi mener at kulturvernorganisasjonene må likestilles og at den immaterielle kulturarven må forankres statsbudsjettet.

les mer

Ved søk i de digitaliserte kirkebøkene hos Digitalarkivet kan vi alle oppleve å komme inn på lister som er sperra for innsyn. Her får du reglene for sperrefrister.

På grunn av personvernhensyn kan ikke alle kirkebokslistene legges ut på nettet helt frem til vår tid. Med utgangspunkt i lovverket er det fastsatt grenser for de "nyere" listetypene. Den generelle klausulen er 60 år, men for listetyper som kan vise dødsårsak er klausulen utvidet til 80 år. Døpte og konfirmerte kommer i en særstilling. Dette fordi listetypene rammes av at opplysninger om adopsjoner foretatt etter adopsjonsloven av 1935 krever 100 års klausul.

les mer

Vi besøkte nylig DIS-Sør-Trøndelag på Arkivsenteret Dora. Der driver en hard kjerne på ti personer slektsverksted for alle som er nysgjerrig på sin egen slekt. I tillegg til kirkebøker og folketellinger er Trøndelag også representert i annet kildemateriale. Dette er interessant for alle som har, eller tror de har, slektninger i området.

DIS-Nea har lenket sammen utvandrere fra Selbu og lagt til slektninger fra Selbu. Håpet er at basen kan bli et hjelpemiddel for å knytte sammen slekt i USA og i Norge. Basen finnes her. Selbuboka finnes digitalisert her.

Trondheimsbilder er et samarbeid mellom Trondheim byarkiv, Trondheim folkebibliotek, Universitetsbiblioteket i Trondheim og Sverresborg Trøndelag folkemuseum. I tillegg har Trondheim byarkiv mange bilder på Flickr.

Trondheim folkebibliotek har digitalisert «Adressebog for Trondhjem» for perioden 1888 til 1925 og gjort den tilgjengelig på internett.

WikiStrinda er Strinda historielag sitt leksikon over historisk personer, begivenheter og bilder i Strinda kommune

Bygdeleksikon og skifter 
Orkdal historielag har på sin hjemmeside et bygdeleksikon med informasjon om en del gårder.

Arnt Stavnes hjemmesider inneholder mye slekts-stoff og ikke minst skifter for Orkdal – Meldal – Rennebu – Oppdal   

Dagfinn Refseth har registrert mye fra Midtre Gauldalen blant annet folketellinger, kirkebøker med mer, se hans hjemmeside og transkriberte kilder.

Jan Sneisen’ slektssider innholder mye informasjon, blant annet en rekke register fra Trondheim og omegn før 1850.

Flere kilder finner du på DIS-Sør-Trøndelags egne sider.

Du kan lese mer om slektsverkstedet på Arkivsenteret Dora i neste nummer av Slekt og Data.

les mer

Gjennom vår slektsforskning kan de fleste av oss komme innom de som ble klassifisert som fattigfolk. Her kan du lese mer om fattigvesenet.

Det var kirkens oppgave å ta seg av de som ikke hadde til livets opphold gjennom en del av tiendeskatten.

På 1700-tallet ble det opprettet fattigkommisjoner i flere byer (og et fylke):

• Kristiania i 1714
• Akershus i 1741
• Bergen i 1755
• Kristiansand i 1786
• Trondheim i 1789

Publiserte protokoller
Digitalarkivet har publisert fattigvesenets protokoller i Bergen og Kristiania.

Du kan lese mer om fattigvesenet i Bergen her: Fattigvesenet i Bergen 1755-2005
Det fins også et register hvor du kan søke opp personer: Søk i register til fattigmanntal for Bergen 1864-1895

For Kristiania er det publisert hjemstavnsregister i skanna form (ikke søkbare) for perioden 1881-1916 og disse er indeksert alfabetisk på etternavn. Protokollene fra Kristiania finner du her: Fattigvesenet i Kristiania

Ulike skjebner
Det kunne være flere grunner til at man ble satt under Fattigvesenets ansvar.

Et eksempel er en familie i Kristiania på 1880-tallet med seks småbarn hvor moren døde da flere av barna var under skolepliktig alder. Faren hadde ikke mulighet til å sørge for økonomisk innkomst i tillegg til å ta seg av barna, så de ble satt bort til ulike familier på Gjerdrum og pleiefamiliene fikk støtte fra Fattigvesenet.

Bildekilde: Statsarkivet i Bergen

les mer

Frå riksantikvaren til Hans-Wilhelm Steinfeld. Lista over føredragshaldarar på Kulturvernkonferansen 2016 spenner vidt. Og det som kanskje er enno betre enn den varierte føredragsmenyen er at konferansen er gratis for alle medlemmer i DIS-Norge.

Konferansen, som går av stabelen 12.mars, har den immaterielle kulturarven og kompetanse og kunnskap i kulturvernet som fokus. Det er første gong den immaterielle kulturarven er tema på denne konferansen.

Frå handverk til det skrivne ord
Programmet vil ta for seg kulturvernorganisasjonane sitt arbeid med den immaterielle kulturarven, med fokus på kompetanse, handverk, det skrivne ord og lokalhistorie. Det vil også sjå på korleis vi tar vare på dokumentasjon om  kulturarven.

Frå bygdebok til diktaturfall
På lista over føredragshaldarar finn vi mellom anna riksantikvar Inga Bolstad, som skal snakke om «Arkiv - i går, i dag, i morgen», og Hans Wilhelm Steinfeldt og hans foredrag «Da kulturvernet brøt ned diktaturet». Andre føredrag er «Overgang til nye kanaler og metoder: Bygdebøker og lokalhistoriewiki» og «Immaterielt kulturvernarbeid ute i felt». Resten av programmet finn du på Kulturvernforbundet sine sider.

Der kan du også melde deg på konferansen. Den finn stad på Gamle Logen i Oslo. Den ordinære deltakaravgifta er på 600 kroner, men konferansen er gratis for studenter, tillitsvalgte og medlemmer i kulturvernorganisasjonane. DIS-Norge er ein av desse organisasjonane. Til no er det kring 170 påmeldte, og om du er rask rekk du å sikre deg plass innan fristen 1.mars.

Bildekilde: Wikimedia Commons

les mer

Da kan vi glede deg med nyheten om at det blir en tredje sesong av serien. Denne blir lagt til år 1537 og Trondheim.

NRK skriver at byen var Norges religiøse senter på denne tiden, men at også den politiske og økonomiske makten var samlet her.

– For Anno og Annos seere representerer dette noe helt nytt, en helt ny epoke og en helt ny del av Norges historie, sier Annos prosjektredaktør, Unni Ødegård til kanalen.

Brytningstid
På spørsmål om hvorfor det er akkurat 1500-tallet er tema for den nye sesongen sier Ødegård at brytningstiden som foregikk på denne tiden er spennende å fortelle om.

– Europa gjennomgår en religiøs omveltning, og 1537 er året Trondheim står i sentrum av et maktspill mellom konge og kirke som skal endre Norge for all ettertid. ​Og overbygningen over det hele er historien om overgangen fra kirkens strenge kontroll til større frihet, sier hun til NRK.

Vil du være med?
Kanalen har også publisert et påmeldingsskjema på sine nettsider. Alle mellom 20 og 80 år kan melde seg på, og man trenger ikke ha forhåndskunnskap, eller være god i håndverk.

Bildekilde: DymphieH/Flickr

les mer

Leter du etter slekt og lurer på om andre forsker på det samme som deg, eller kanskje du ønsker å finne nålevende slekt? Et søk i DIStreff kan gi deg nyttige resultater.

DIStreff er en søkbar database som medlemmer i DIS-Norge kan sende inn sine slektsopplysninger til. Dette er ingen direkte kilde, så det oppfordres til å ta kontakt med den som har sendt inn slektsdata. Likevel er tjenesten et godt verktøy for slektsforskere, så den er vel verdt et besøk. Tjenesten kan gi deg hint om hvor du kan lete videre og hvem du kan kontakte for utveksling av data. Databasen er søkbar for alle, men medlemmer ser mer informasjon. Har du sendt inn egne data kan du også klatre i andres slektstrær.

Kontakt med andre slektsforskere
For å finne DIStreff klikker du deg inn på Flere snarveier. Husk å logge deg på med brukernavnet og passordet ditt. Når du har logget deg inn kan du komme i kontakt med andre som forsker på det samme som deg. Tjenesten gir deg også en oversikt over andre slektsforskere som arbeider med samme slekt som deg, disse kan også gi deg tilbakemeldinger slik at du kan forbedre dine eigen dataer.

Har du sendt inn egne bidrag kan du få enn oversikt over dine på denne siden. Her kan du også fjerne dine bidrag eller endre tilgangsrettigheter på dem. Nye opplysninger legges stadig inn i egen base, så vi ønsker derfor at medlemmer sender inn sine data årlig.

Lett å bidra
Virker det fristende å bidra? Da lager du en gedcom-fil fra ditt slektsprogram og sender den inn via denne siden. Du trenger ikke å fjerne nålevende fra gedcom-filen, disse fjernes før dine data legges til.

les mer

DIS-Nord og Norske Kveners Forbund inviterer sine medlemmer til en busstur gjennom Tornedalen i sommer. Vil du gjøre som over 30 andre og være med? Det er fremdeles ledige plasser og medlemmer fra alle distriktslag er velkommen.

Turen starter 11.august, og du kan enten reise fra Alta eller Tromsø. De to bussene møtes nemlig i Palojuensuu og fortsetter derfra i én buss. På samme måte vil turen avsluttes i Alta og Tromsø den 14.august.

Kirker, treff og museum
På turen tar man blant annet turen innom Lestadiusmuseet, samt har et treff med Svenske Tornedalers Riksforbund. Man skal også besøke kirkegårdene i Kengis og Hietaniemi, samt Mäntyranta-museet og Nordkalottbiblioteket i Matarengi.

Syns du turen høres spennende ut? Du kan lese mer om priser og påmelding på denne siden. Påmeldingsfristen er forlenget til 5.mars.

Foto: Hietaniemi kirke/Alf E.Hansen 

les mer

5.mars 1866 ble stortingsbygningen innviet. Den ferdige bygningen satte fart i den demokratiske utviklingen i Norge, og siden den gang har hundrevis av menn og kvinner hatt sitt politiske virke der. Kanskje noen av dem er i slekt med deg?

Stortinget skriver på sine nettsider at det tok over femti år før Stortinget fikk sin egen bygning. Riksforsamlingen på Eidsvoll bestemte at Stortinget skulle samles i rikets hovedstad, men ikke hvor de folkevalgte skulle holde møtene sine.

De første førti årene holdt Stortinget til i Katedralskolens lokaler i Dronningens gate, og fra 1854 ble festsalen i den nye universitetsbygningen benyttet til plenumsmøtene.

Profesjonalisering
De skriver videre at da Stortinget endelig fikk sin egen bygning i Karl Johans gate 22 i 1866, var den et resultat av en 30 år lang debatt om plassering og utforming. Å få et eget arbeidsrom for å utforme politikk og holde årlige møter satte fart på den demokratiske utviklingen i Norge. Parlamentarismen ble født, partiene vokste frem og politikken ble profesjonalisert.

Søkbart register
Mange slektsforskere har kanskje en stortingspolitiker i slekta? Eller kanskje man har en mistanke om at man har det? På siden PolSys – Data om det politiske systemet, som hører til Norsk senter for forskningsdata, kan man søke etter representanter fra 1814 til dags dato. Man kan videre trykke seg inn på enkeltpersoner og lese mer om disse. Noen biografier inneholder ikke så mye, mens andre lister opp informasjon om utdanning, fødsels- og dødsdato, yrke og lignende.

les mer

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer, som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synliggjøre. Denne gang presenterer vi Kari Bruvold, DIS-Hedmark.

Hvem er Kari Bruvold?

Jeg er ei dame på 54 år med natur og fotografering som hobbyer, i tillegg til slektsforskning da selvfølgelig. Født og oppvokst i Oslo, men pakket unger, møbler og en katt og flyttet til Trysil for 11 års siden. Her har jeg slått røtter.

Hvorfor jobbe med slekt?

Mine foreldre begynte tidlig med slektsforskning og satt time etter time i arkivene og lette. Interessen smittet etter hvert over på meg. På slutten av 1990-tallet, når opplysningene begynte å sive ut på nettet, ble jeg for alvor «hekta på slekta» 

Noe artig du har funnet?

Jeg kom, for et par år siden, over en gullbryllupssang fra 1948 som var skrevet til mine oldeforeldre fra deres barn. Min oldefar var rallar og bodde på Grua på Hadeland. I et av versene i sangen står det at han var med og bygde Trysilveien og at han bodde i Nybergsund. Det var dit jeg flyttet flere år senere. Det har dessverre ikke lykkes meg å finne ut hvilket hus han bodde i mens han drev anleggsarbeid der.

Slektsnøtten du ikke har knekt?

Jeg har flere, men én jeg ikke regner med å finne ut av på en stund, er mine tippoldeforeldre på morfar sin side.  Da min tippoldefar ble døpt i 1835, het hans far Lars Olsen og da tippoldefar ble gift i 1877 hadde hans far byttet navn til Lars Thorvaldsen. Ikke vet jeg hvor han kom fra heller.  Er redd det blir en vrien nøtt å knekke.

les mer

I dag, 8.mars, feirer vi Den internasjonale kvinnedagen. Kvinner har gjennom tidene hatt ulike roller og synlighet i samfunnet. Det kan også påvirke slektsforskningen vår. Her får du noen tips til hva du bør være oppmerksom på når du forsker på kvinnene i slekta di.

Idéen om en internasjonal kvinnedag ble lansert i sammenheng med kvinners kamp for stemmerett og kvinnelige fagforeningers kamp for rettigheter. Kvinnedagen ble i utgangspunktet vedtatt som en nasjonal markering av det amerikanske sosialistpartiet i 1908, og den første markeringen ble avholdt 28. februar 1909.

I 1910 ble den første internasjonale kvinnekonferansen avholdt i København, og den tyske marxisten Clara Zetkin fikk gjennomslag for å innføre en internasjonal kvinnedag den 8. mars. Målet var at dagen skulle være en kampdag for den sosialistiske kvinnebevegelsen, i første omgang som et redskap i kampen for kvinnelig stemmerett.

I Norge ble kvinnedagen markert første gang i 1915. Da avholdt Kvinneforbundet i Arbeiderpartiet folkemøte for fred, og Alexandra Kollontai holdt tale i Oslo. Siden har markeringen blitt markert i større og mindre grad gjennom årene, med et oppsving de seneste årene.

I skyggen
Kvinnedagen ble et verktøy for å gi kvinnene i en stemme i samfunnet. For kvinner har gjennom historien oftest hatt en svakere røst og mindre synlighet enn mennene. Det kan også påvirke slektsforskningen vår.

les mer

Kommer du over navn på gårder eller plasser du ikke vet hvor tilhørte? Da kan et søk i gårdsmatrikler hjelpe deg.

Matrikler er et offentlig register over grunneiendommer. Ved å gjøre et søk i GenRess på ordet «matrikler» vil du se at det kommer opp mange treff, både i Digitalarkivet til de skanna utgavene og til Registreringssentralen for Historiske Data (RHD).

Vi vil her trekke fram gårdsmatrikkel 1886 hos RHD som både er søkbar og nedlastbar som Excel (regneark). Du finner den ved å søke på «gårdsmatrikkel 1886» i GenRess, eller ved å gå direkte til RHD.

Søke eller laste ned?
Får du ikke treff når du søker i RHD må du bruke trunkering (erstatningstegn). Hos RHD er dette tegnet et % og ikke stjerne som mange andre steder. Du kan sette inn % i begynnelsen eller inne i et ord for å få treff på ord som har usikker stavemåte først og inne i ordet. Du trenger ingen trunkering i slutten av et ord.

Et eksempel:
Om du for eksempel skal finne gården Waggesten med alle tenkbare stavemåter gjør du slik:

• Søk på «Waggesten», ga ingen treff
• Søk på %aggest ga en del treff, der ser vi at gården står som Vaggestein
• Søk på %ag%est ga veldig mange treff, men ved å hake av fylke (Akershus i dette tilfellet) fikk vi akkurat de som vi var ute etter.

les mer

I 2011 inngjekk DIS-Vestfold eit samarbeid med fleire vestfoldkommunar om å digitalisere gamle arkivprotokollar. Resultatet er mange, mange, meter med tilgjengeleggjort materiale for alle slektsinteresserte. 

– Dei aller fleste kommunane i Vestfold, 13 av 14, er medeigarar i Interkommunalt Arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark, som ligg på Kongsberg, og har avlevert sine eldre arkiv dit. DIS-Vestfold har innhenta løyve frå dei fleste kommunane i Vestfold til å digitalisere og publisere eldre arkivkjelder frå desse kommunane på nett, seier Morten Thorvaldsen i DIS-Vestfold.

Intervju frå fortida
Blant arkivmaterialet som er skanna til no finn ein protokollar frå fattigvesenet, mannskapslister frå skip og kvalfangst, flyttemateriale, passprotokollar, fengselsprotokollar, emigrantprotokoll frå Larvik, adressebøker for Vestfold og telefonkatalogar for Sør-Aust-Noreg.

– Vi har også digitalisert ei samling med folkeminneintervju som vart gjort av historikar Tone Gjelstad på 40-talet. Ho intervjua folk som var fødd på 1850-1870-talet, seier Thorvaldsen.

Transkriberte vitnemål
Ei gruppe på 4-5 personar sit på Vestfoldarkivet i Sandefjord og skannar materiale der. 2-3 personar reiser også til Statsarkivet på Kongsberg og fotograferer materiale som er relevant for Vestfold.

– Vi har nokre personar som transkriberer materiale i tillegg. Mellom anna har vi ei søkbar liste for medlemmer med transkriberte vitnemål for skipperelevar.

les mer

16.mars er kvenfolkets dag. DIS-Norge, Slekt og Data gratulerer. 

Kvener er en etnisk gruppe i Nord-Norge som nedstammer fra finske bønder og fiskere som emigrerte fra nordlige deler av Finland og Sverige til Nord-Norge fra 1500-tallet og utover. Det finnes omtrent 10.000 - 15.000 kvener i dag.

Kvenene ble anerkjent som en nasjonal minoritet i Norge i 1998. Andre nasjonale minoriteter er jøder, rom (sigøynere), romanifolket (taterne/de reisende) og skogfinner.

I 2005 ble kvensk anerkjent som et minoritetsspråk i Norge.

Samarbeid med DIS-Norge, Slekt og Data
DIS-Norge, Slekt og Data inngikk høsten 2015 et samarbeid med Norske Kveners Forbund.

Her finner du oversikt over markeringer over hele landet.

Her finner du en fin side med mye nyttig informasjon og flere interessante videoer om kvener.

Foto: Wikimedia Commons

les mer