Familie- og kulturkomiteen trekker frem betydningen av slektsforskningen i sin innstilling til statsbudsjettet 2016 – og gir en honnør frivillige i DIS-Norge for alt dugnadsarbeidet de gjør.

Komitéen skriver at slektsforskning er en viktig del av vår immaterielle kulturarv, og at den norske kulturarven representerer store verdier i form av identitet og fellesskapsfølelse.

De skriver videre at kunnskap om egen kultur gir trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus og konstruktiv måte. Komitéen viser til at DIS-Norge har et landsdekkende organisasjonsapparat som gjør det mulig å dele og spre kunnskap nedover og utover hele landet på en effektiv måte. De skriver også at DIS-Norge tilrettelegger og stimulerer til at slekts- og personhistorie blir funnet, bevart og formidlet.

I innstillingen blir også DIS-Norges medlemmer og deres frivillige arbeid trukket spesielt frem. Komitéen viser til viktigheten av å avlaste de statlige arkivene med veiledning, skanning og transkribering av kilder og bevaring av person- og familiehistorier. Så viktig er denne frivillige innsatsen at komitéen er bekymret for at kunnskap og viktig dokumentasjon går tapt for ettertiden om ildsjelene slutter. 

les mer

For DIS-medlemmer er det utviklet egne programmer i Java for søk i Gravminner og søk i 80.000 dødsannonser fra Glåmdalen og Østfold.
 

DISgravm (Fig 1) er et moderne vindusbasert program som gir deg god oversikt over søkekriterier, liste over gravplasser og tabell over søkeresultat i egne vinduer.
Det er også utviklet en DISgravm «App» (Fig 2) for Android telefoner og nettbrett som kan installeres fra Google Play.

Sammenliknet med standard søk i Gravminner har DISgravm flere fordeler:

• Enkelt brukerbetjening i flere vinduer.
• Velg gravplass/kirkegård fra oversiktlig liste over gravplasser.
• Søk på gravplass eller i hele Gravminne databasen.
• Sett opp alle søkeord og søkekriterier i et søkevindu.
• Analysér søkeresultatet i egen tabell over søkeresultat.
• Viser kart i Google Maps med plassering av gravplass.

Siste publiserte folketelling på digitalarkivet er fra 1910 slik at gravminner og dødsannonser blir en veldig viktig kilde til opplysninger om personer og slektninger som har levet etter 1910 og fram til i dag. Dødsannonser er i tillegg unik kilde til informasjon om avdødes bosted og slektninger. Flere aviser tilbyr søk i arkiv over de siste årenes dødsannonser, mens annonsene som er samlet i DIS er i hovedsak fra eldre utgaver av papiraviser.

Med DISann Java program for søk i dødsannonser (Fig 3) søkes på navn for gravlagt eller dato for publisering av annonsen.  Programmet viser bilde av annonsen på skjermen. Søkeresultatet kan analyseres i tabellen over dødsannonser.

DISgravm og DISann programmene er tilgjengelig for alle med godkjent brukernavn og passord for innlogging på DIS hjemmesider.  Java må være installert på PC for å bruke programmene.

les mer

DIS-Norge, Slekt og Data har tilsett ein ny organisasjons- og kommunikasjonskonsulent. 

Ida Bergitte Andersen Hundvebakke (24) kjem frå Førde i Sogn og Fjordane, og er utdanna journalist. Ho har jobba som journalist i fire år, og har erfaring frå Romsdals Budstikke, Sogn Avis, Hallingdølen, Framtida.no og NRK.

Tidlegare har ho vore aktiv i organisasjonar som Natur og Ungdom og Operasjon Dagsverk, og er også veldig historieinteressert.

Vil bidra til at fleire får augene opp for slektsforsking
Ida seier dette om den nye jobben:

- Eg gler meg til å jobbe i ein spennande organisasjon, med engasjerte og kunnskapsrike medlemar. Eg ser fram til å lære meir om slektsforsking og personhistorie, og bli kjent med det DIS-Norge står for. Framover håpar eg å kunne bidra til at enno fleire får augene opp for det å forske i si eiga slekt. "Kven er eg?" er eit spørsmål som angår oss alle – og kunnskap som er viktig å bevare for ettertida.

I jobben som organisasjon- og kommunikasjonskonsulent skal Ida mellom anna ha ansvaret for å lage saker til nettsida og sosiale media.

- Det fins utruleg mange spennende historier der ute. Eg tek gjerne imot tips til historier som fortener merksemd. Alt frå historiske personar til tematikk til merkedagar. Ingen tips er for små eller for store. Du når meg på idah@disnorge.no.

les mer

1200 årsverk. Det er arbeidet våre 10.000 medlemar legg ned i slektsforskinga kvart år. 77 prosent meiner at arbeidet dei gjer har ganske stor eller stor samfunnsnyttig verdi for ettertida.

DIS-Norge har i 2015 utført ei medlemsundersøking blant sine rundt 10.000 medlemar. Undersøkinga vart utført av TNS Gallup, og i alt 40,4 prosent av medlemene svarte (4117 personar).

Hovudtrekka ein ønskte å kartleggje i undersøkinga var:

les mer

Mange undrer seg kanskje på - hva slags julekaker spiste man før i tiden? Dette kan Riksarkivets egen matblogg hjelpe oss med!

Matbloggen til Riksarkivet
Under planleggingen av grunnlovsjubileet i 2014 dukket det opp en 300 gammel kokebok med den lange tittelen "Familie-Stamrulle vedkommende Eliesonske, Ankerske, Collettske, Kiønigske m.m.m. Familier, fra Slutningen av 1600 til 1874 o.s.v.”.

Dette er grunnlaget for matbloggen, de ønsket å publisere oppskriftene fra boken. De gikk litt lenger enn å få oppskriftene ut til folket - de lagde også maten etter beskrivelser fra boken! Med dertil hørende prøvesmaking.

Du kan lese mer om matbloggen her: Historisk kokebok

I dette innlegget beskrives et par oppskrifter på småkaker brukt i julehøytiden - kanskje du har lyst til å prøve?

Hÿpin at tillave: O julebakst med din glede!

Hÿpin
100 g mandler, skåret i fin-fine strimler på langs
100 g sukat hakket i småbiter
100 g apsikat (syltet appelsinskall) hakket i småbiter
80 g melis
Ca. 5 små spiseskjeer rosenvann (vårt inneholdt 20 % destillert rosenvann og 80 % vann)

Avletter
Åse prøvde seg fram og kom til at kremfløte spedd med litt vann var beste væske å bruke, og så hvetemel til passe tykk røre for steking i krumkakejern - avlettejern hvis du har. Her er vårt forslag:

2 dl kremfløte, eller bland rømme og fløte
Ca. ¾ dl vann
2 dl hvetemel

les mer

Alle digitale tjenester fra Arkivverket blir utilgjengelig 17. des fom 16.00-ca. 21.00

Digitalarkivet melder:
Grunnet vedlikehold i Arkivverket 17. desember vil alle våre offentlige digitale tjenester bli utilgjengelig i perioder fra kl. 16.00 til ca. 21.00. Det gjelder også Digitalarkivet.
Vi beklager ulempene dette medfører den enkelte bruker.

Noen opplever av og til problemer når de skal logge inn på sidene våre. Her får du oppskriften på hvordan du løser de vanligste problemene.

Når du har kommet inn, sjekk gjerne at kontaktopplysningene dine stemmer i samme slengen. Som postadresse, e-postadresse og mobilnummer. Dette kan du sjekke på Min Side. Husk å lagre om du gjør endringer. E-post-adressen trenger vi når vi sender ut DIS-posten og kontingentfakturaen på nyåret. Riktig postadresse trenger vi for å være sikker på at Slekt og Data kommer frem.

les mer

Det er flere lokale medlemsblader fra DIS-Norges distriktslag, her kommer det litt om Hedmarks utgave.

Navn: DIS-Nytt
Redaktør: Kari Bruvold

DIS-Nytt kom nettopp ut med sin fjerde utgave i 2015 - et variert innhold som er vel verd å lese!

Noe av innholdet er:

• Krigen på Hedemarken våren 1940
• Hvordan kan du finne slektsskatter
• Jenna, en bok skrevet av Lise Galaasen fra Trysil
• Dødsannonser - hvor finne dem?
• De Castbergske barnelover

DIS-Nytt ligger på nettsiden til DIS-Hedmark og kan leses av alle medlemmer i hele DIS-Norge.

Bare husk å logge deg inn på nettsiden først!

Detektivarbeidet. Det er det som trigger Thorun Merete Huuse mest med slektsforskningen. Nå priser hun seg lykkelig for at hun ikke har tilgang til ArkivDigital hjemme. For da hadde hun aldri fått sove. 

– Da jeg ble pensjonist fikk jeg lyst til å finne ut mer om meg selv, men interessen har nok ulmet i det fjerne lenge før det, sier Thorun Merete Huuse.

Hun er ofte å finne på DIS-Oslo/Akershus´ kontor, hvor medlemmer kan komme og jobbe på mandager mellom 11 og 15, og få fri tilgang til betalingstjenester som ArkivDigital. Det som ble en interesse for et par års tid siden, har nå blitt en hobby som nesten opptar alle ledige stunder.

– Nå har mannen min blitt hekta han også, og vi har vært med på flere DIS-arrangement. Slektsforskning er mye arbeid, for en skal registrere alt så riktig som mulig. Skal man for eksempel kalle gifte kvinner ved fødenavn eller ikke? Skal man bruke stedsnavnet som ble brukt da, eller skal man bruke det som brukes i dag? Det gjelder å lage seg et system selv.

les mer

Detektivarbeidet. Det er det som trigger Thorun Merete Huuse mest med slektsforskningen. Nå priser hun seg lykkelig for at hun ikke har tilgang til ArkivDigital hjemme. For da hadde hun aldri fått sove.

– Da jeg ble pensjonist fikk jeg lyst til å finne ut mer om meg selv, men interessen har nok ulmet i det fjerne lenge før det, sier Thorun Merete Huuse.

Hun er ofte å finne på DIS-Oslo/Akershus´ kontor, hvor medlemmer kan komme og jobbe på mandager mellom 11 og 15, og få fri tilgang til betalingstjenester som ArkivDigital. Det som ble en interesse for et par års tid siden, har nå blitt en hobby som nesten opptar alle ledige stunder.

– Nå har mannen min blitt hekta han også, og vi har vært med på flere DIS-arrangement. Slektsforskning er mye arbeid, for en skal registrere alt så riktig som mulig. Skal man for eksempel kalle gifte kvinner ved fødenavn eller ikke? Skal man bruke stedsnavnet som ble brukt da, eller skal man bruke det som brukes i dag? Det gjelder å lage seg et system selv.

Ville finne oldefar og morfar
Da hun startet ville hun primært finne ut mer om oldefaren og morfaren. Begge fra Sverige. Ingen i familien ville snakke om dem, av ulike årsaker.

les mer

Skal du i familieselskap i julen og har lyst til å gjøre litt muntlig slektsgransking, men vet ikke hva du skal spørre om? Her får du tipsene du trenger for å komme i gang.

Punkt nummer 1 for en ny slektsforsker å snakke med alle tilgjengelige, muntlige kilder. Som besteforeldre, tanter og onkler. Kort sagt alle levende slektninger som er eldre enn deg selv. Disse treffer man ofte i nettopp julen, så hvorfor ikke kombinere smultringer og ribbe med et lite dykk i familiehistorien? Slektsforskerrelevante spørsmål er dessuten veldig smalltalk-vennlige. Så om du sliter litt med å finne noe å snakke om med slektninger du ikke kjenner så godt kan du bruke disse for å få praten til å gå, og lære noe i samme slengen.

En god start er nettopp noen matrelaterte spørsmål som «beskriv en typisk familiemiddag?», «hvem lagde maten?», «hva var favorittretten din?», etterfulgt av et julerelatert spørsmål som «hvordan ble høytider feiret i din familie?».

Kanskje sitter du et hus har vært i familien lenge? Da passer det fint at de neste spørsmålene er relatert til det. Hvordan endte familien opp der? Hvem bodde der? Hvordan så huset ut den gangen? Disse spørsmålene kan også brukes om andre hus familiemedlemmer har bodd eller bor i.

Skole og jobb er noe man ofte tyr til å snakke om hvis praten går litt trått. Dette kan man også snakke om i et historisk perspektiv. Hva var ditt yrke og hvorfor valgte du det? Hvis du kunne velge et annet yrke, hva ville det ha vært? Hvorfor var ikke det ditt først valg? Hvordan var skolen for deg som barn? Hva var ditt beste og verste fag? Det 

Nyttår er en tid for å se tilbake og fremover på samme tid. En tid for endring, men også for å klappe seg selv på skulderen. Da kan spørsmål som «hvilke prestasjoner gjennom livet er du mest stolt av?» og «hva er den ene tingen du vil at folk skal huske deg mest for» passende.

Disse tipsene er hentet fra DIS-siden «50 intervjuspørsmål» som er skrevet av Cathrine Apelseth-Aanensen.

Bildekilde: Donna Barber/Flickr

les mer

Kontoret holder stengt fra og med 23.desember til 4.januar.

Om du vil drive slektsforskning eller har spørsmål i mellomtiden anbefaler vi deg å oppsøke Slektsforum. Det stenger aldri, og du kan her få hjelp til alt du lurer på av våre dyktige og engasjerte medlemmer. Herfinner du en guide til hvordan du kommer i gang. 

Under fanen Kilder og verktøy finner du en gullgruve av interessante kilder du kan fordype deg i gjennom høytiden.

Er du helt fersk kan du finne mye hjelp under fanen Slektsforskning – slik kommer du igang. Blant annet tips til 50 spørsmål du kan stille familiemedlemmer, om du for eksempel sitter i juleselskap og vil finne ut litt mer om din egen slekt.

Har du problem med å logge inn på våre sider anbefaler vi deg å sjekke ut denne siden.

Bildekilde:Flickr

les mer

Ser du på Anno og syntes det virker spennende å leve på 1700-tallet? Vi kan dessverre ikke love deg en tidsmaskin, men vi kan gi deg noen tips til hvordan du ved hjelp av slektsforskning kan finne ut hvordan dine forfedre levde på denne tiden.

Så hvordan slektsforsker man egentlig? Slektsforskningens første bud er å samle mest mulig informasjon i dine nære relasjoner før du leter andre steder, for eksempel ved å prate med slektninger. Nå er jo ikke levealderen 300 år i Norge, så det er selvsagt urealistisk å prate med noen som faktisk levde på Anno-tiden. Men kanskje finnes det noen i familien som vet hvor slekten opprinnelig stammer fra? Spør og grav til du har kommet så langt tilbake som mulig.

Vær en systematisk slektsforsker fra første stund
Når ingen kan besvare flere av spørsmålene dine kan du gå over til de andre kildene. Det er lurt å være systematisk fra første stund. Skriv ned hvor du fant opplysningene dine, det er fort gjort å glemme.

Tenk igjennom hvordan du vil registrere dataene dine. Registrer kilder for alle opplysninger og vurder kildene. Vær kritisk - det er ikke alt du kommer over som alltid er helt riktig. Husk alltid å sjekke opplysningene du finner på Internett med de originale kildene. Et slektsprogram kan hjelpe deg å holde orden på dataene dine. Test ut ulike programmer og se hva du liker. Her finner du en liste over de mest brukte programmene.

Kanskje et slektsforskerkurs kan passe?
Deretter kan du vurdere å ta et nybegynnerkurs i regi av DIS-Norge, Slekt og Data. Du kan også lese deg opp på det mest grunnleggende på egenhånd. Da sparer du deg for mye arbeid underveis. Bøkene «Våre Røtter» og «På sporet av familien» gir begge god og lettfattelig innføring i slektsforskning.

les mer

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer, som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synliggjøre. Denne gang Kirsti Arctander, DIS-Salten Slektshistorielag.

Hvem er Kirsti Arctander?
Bor på Ballstad i Lofoten. Jeg er yrkesaktiv og jobber med «levende» mennesker. Har to voksne barn, som bor i nærheten. Startet aktivt med slektsgransking i 2006. Har bestandig vært interessert i slekt. Jeg er vel over middels hardt angrepet av "sykdommen", som jeg ofte kaller det. Og så har jeg en kjæreste, som selv er veldig interessert. Jeg ble fort involvert i arbeidet med Gravminner, og jobber nesten daglig med det. Arbeider aldri med egen slekt uten at jeg også jobber på Gravminner. Er bestandig pålogget og gjør endringer og tilføyelser når jeg finner flere opplysninger enn det som står på gravsteinen/registreringen.

Hvorfor jobbe med slekt?
Har bestandig synes det er interessant. Man lærer jo litt om historien også, uten at det er noen hovedgrunn til at jeg holder på med slekt. Som tenåring tenkte jeg at jeg hvert fall skulle vite hvem alle mine oldeforeldres søsken og deres etterkommere var, men det ble fort utvidet. Jeg husker at jeg fikk 50 kroner i konfirmasjonsgave i 1981 fra noen jeg ikke visste hvem var. Da jeg skjønte det var min farfars søskenbarn, ble jeg irritert og spurte hvorfor jeg ikke hadde fått høre noe om han og kona, de bodde jo bare noen timer unna oss. Kan vel være jeg hadde hørt om han, men uten at det hadde festet seg i min bevissthet som barn. Dette er én av episodene i oppveksten, som gjør at jeg kan si at jeg nok har hatt interesse for slekt fra jeg var ganske ung.

Noe artig du har funnet?
Etter hvert blir det jo flere artige "episoder" man finner, uten at jeg på stående fot kan peke på noen spesielle. Sjeldne fornavn tar jeg spesielt vare på. Jeg syntes mange var "morsomme", men har endret det til sjeldne. Noterer informasjonen om hvor jeg har funnet navn, slik at jeg kan bevise det når noen protesterer og sier at "slik går det ikke an å hete". Ellers blir man jo litt kjent med geografiske navn på gårder og små bygder i både nærområdet og andre steder. Aldersforskjell er morsomt. Den største aldersforskjellen jeg har funnet, var en som giftet seg på nytt med ei dame som var 42 år yngre enn seg! Hun var 26 år og ikke noen pur ung tenåring, ikke hadde hun penger heller.

les mer

Da kan dette være noe for deg. På nyåret kunne nemlig Oslo byarkiv melde at Digitalarkivet har skannet og publisert adressebøker for Aker i periodene 1916-1917, 1922, 1924-1925, 1929, 1934-1935 og 1937-1938.

Mange ivrige hender kan fort føre til slitasje på gamle og skjøre bøker. Det var grunnen til at Digitalarkivet, etter initiativ fra Oslo byarkiv, valgte å starte digitaliseringen av disse bøkene for en tid tilbake. De har tidligere uttalt at skanning av adressebøkene har relativt lav prioritet, og det er heller ikke alltid lett å finne eksemplarer som egner seg for effektiv skanning. Utvalget gir imidlertid brukbar dekning for det meste av 1900-tallet.

les mer

Vi som lev i 2016 er heldige og vert sikra pensjon når vi vert gamle, men kva gjorde ein då dette ikkje var eit alternativ?

Vårsesongen i DIS-Norge har starta for fullt. I DIS-Oslo/Akershus opna dei med foredraget «Føderåd – pensjon eller sosialforsikring?» av Lars Løberg på Riksarkivet.

Føderåd er ikkje ei veldig mykje brukt kjelde i slektsforskinga, men skal ein tru Løberg betyr ikkje det at den er unyttig.

– Den kan gi oss ein moglegheit til å forstå livet på ein gard. Den er heller ikkje så vanskeleg å bruke som kjelde. Det du må kunne er å lese gotiske bokstavar.

Skulle ivareta økonomiske rettar
Om du ikkje har brukt føderåd som kjelde før veit du kanskje heller ikkje kva dette er. Her kjem ei forklaring. Føderåd kan også bli kalla kår, follog, livøre, vilkår og opphald. Ordninga er eldre enn dei skriftelege kjeldene, og har eksistert til alle tider. Det fanst både skriftelege og munnlege avtaler, og ein fann dei over heile landet. Målet for dei alle var å ivareta økonomiske rettar, stort sett ved eigar- eller brukarskifter på ein gard.

Med tanke på at den første norske offentlige pensjonskassa, Den norske Enkekasse, vart oppretta i 1814. Og at Statens pensjonskasse sin føreløpar, Pensjonskassen for statens tjenestemenn, kom først i 1873 var det kanskje ikkje så rart at ein tydde til alternative måtar for å sikre sin eigen alderdom. Føderåd-ordninga var ein slik måte. Ofte spegla det du fekk i alderdommen kva du hadde opparbeida deg gjennom livet.

Heilt konkret fungerte ordninga slik at dei som skulle overføre eigedommen sin til ein ny generasjon kunne setje vilkår om at den som overtok skulle sikre dei mat og huslys ut livet.

les mer

Visste du at Digitalarkivet lanserte sin egen blogg denne uka?

På bloggen skriver de at tanken om å opprette en blogg har vært der lenge.  Ønsket er å formidle litt av arbeidet som blir gjort i kulissene bak Digitalarkivet. Det være seg utvikling av programvare, tanker om fremtiden og hvilke arbeid som blir gjort for å øke kvaliteten på det som blir levert.

Målgruppen er de som ønsker å gå litt i dybden og øke forståelsen av Digitalarkivets arbeid.

Folk fra flere deler av landet
Bidragsyterne i bloggen kommer både fra en redaksjon i Bergen, som ellers jobber med metadata og innholdsdata, kvalitetssikring, skanning, transkribering, prosjektledelse. Et utviklingsmiljø i Oslo er også med.

Blant det som allerede er delt er denne videoen som viser hvordan du kommer i gang med å bruke de digitaliserte kildene.

Er du interessert i krigshistorie, eller kanskje du hadde noen i slekta di som seilte under krigen? Da kan Krigsseilerregisteret være en interessant nyhet for deg.

I dag ble det nye Krigsseilerregisteret lansert. Krigsseilerregisteret drives av Stiftelsen Arkivet, i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og andre norske sjømannsforeninger. De skriver selv på sine sider at registeret er finansiert av Samlerhuset Norge, samt givere fra hele Norge. Riksarkivet har bidratt med arkivkilder til registrering av krigsseilerne.

Hver krigsseiler får sin egen side
Per i dag er det registrert 6051 sjøfolk og 2357 skip. Målet er å lage et nasjonalt nettbasert register over alle norske menn og kvinner som seilte i den norske handelsflåten under andre verdenskrig 1939-1945. Videre skal nordmenn i norsk og alliert marine registreres, samt de som seilte på allierte og nøytrale handelsskip i perioden 1939-1945. Utenlandske sjøfolk som seilte for Nortraship og i hjemmeflåten skal også føres inn i registeret. Hver krigsseiler vil få sin egen hjemmeside i Krigsseilerregisteret. Registeret skal så langt som mulig dokumentere deres historie.

Temaside og undervisning
De skriver også at de ønsker å belyse ulike temaer knyttet til krigseilerhistorien, og etter hvert kunne trekke ut statistikk. Videre vil de tilby et nettbasert undervisningsopplegg knyttet til krigsseilernes historie, som vil være rettet mot lærere i ungdomsskole og videregående skole. 

Videre skriver de at arbeidet med å lage Krigsseilerregisteret er omfattende og tidkrevende. Arbeidet med registreringen av krigsseilere vil pågå over flere år, og hovedsakelig vil være basert på dugnadsinnsats.

Foto: NTBs krigsarkiv, Riksarkivet.

les mer

18.januar var det 80 år siden Universitetet i Oslo innviet sine første bygninger på Blindern, og vi feirer med å servere deg tre spennende kilder relatert til Norges første universitet og studentmiljøet der.

Før vi kommer til kildene kan det kanskje være greit med litt bakgrunnskunnskap? Universitetet i Oslo ble opprettet 2. september 1811 av Frederik 6, under navnet Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitas Regia Fredericiana). Den skriver Store Norske Leksikon (SNL). Åpningen skjedde i 1813, og navnet ble endret til Universitetet i Oslo i 1939.

Det var derimot ikke på Blindern det første universitetsbygget lå. SNL skriver at universitetets første campus var på Christiania torv. Grunnsteinen for anlegget i Karl Johans gate 47, som i dag huser Det juridiske fakultet, ble lagt ned på 30-årsdagen for universitetets stiftelse, 2. september 1841.

Ifølge SNL fant den første utbyggingen av universitetsområdet på Blindern sted i perioden 1931–3,5 da bygninger for Astrofysisk institutt, Farmasøytisk institutt og Fysikk- og kjemibygningen ble reist.

Biografiske årsbøker
På mange skoler har man tradisjon for å lage årbøker ved skolestart. Samtidig gjenforenes mange klasser ved de store årjubileene. På Universitetet i Oslo valgte de seg en kombinasjon ved å utgi bøkene «Studentene fra……». Dette er jubileumsårbøker som gir biografiske opplysninger om studenter som ble uteksaminert mellom 1865 og 1939, og hvordan det hadde gått med dem etter skoleslutt. På Nasjonalbiblioteket finner du disse digitalisert og tilgjengelig. Kanskje du finner noen fra slekta di?

Minnebok over tett fellesskap
Studietiden blir for mange første møte med voksenlivet og egen bolig. Da kan det være godt å ha en myk overgang i starten. Mange Oslo-studenter har et forhold til Blindern Studenterhjem, som ble opprettet i 1925. Dette hybelhuset er drevet som en privat stiftelse og gir studentene både kost og losji inkludert i husleien. Når man bor mange personer tett oppå hverandre knytter man ofte tette bånd. Det var kanskje derfor behovet for å lage boka «Blindernboka : studentene fra Blindern studenterhjem 1925-1942» meldte seg i 1948? Her finner man oversikt over blant annet ridderskap, hussanger og tidligere beboere som falt i 2.verdenskrig. Med andre ord et unikt innblikk i datidens studentliv. Men du kommer ikke til å finne noen jenter der. De fikk nemlig ikke flytte inn før i 1976.

Studentavis anno 1800-tallet
Som i dag var det var ikke bare fag fortidens studenter brukte tiden sin på. Å lage studentavis er en aktivitet mange forbinder med studietiden. Samfundsbladet ble utgitt for første gang i 1818 av Det Norske Studentersamfund i Kristiania (Oslo), og du kan lese de digitaliserte versjonene på Digitalarkivet. Disse gir et spennende innblikk i hva datidens studenter var opptatt av.

Som en liten kuriositet kan vi nevne at man på listen over tidligere redaktører finner navn som J. S. Welhaven, Henrik Wergeland, Henrik Ibsen og Bjørnstjerne Bjørnson. Ifølge Wikipedia hadde faktisk den berømte stumpefeiden mellom Wergeland og Welhaven sin bakgrunn i en serie vers de to skrev mot hverandre i bladet. 

Foto: Skjermdump frå boka Studentene fra 1905.

les mer

les mer