Fra hele landet meldes det om solid oppslutning om årets Slektsforskerdag, fra ekstatisk lykke på Sørlandet til stormende suksess i Salten. I Oslo ble det publikumsrekord og i Bergen var det kø av folk som ville lære mer om sine egne røtter.

Over hele landet har det vært en rekke arrangement i regi av DIS-Norges mange, entusiastiske og kunnskapsrike tillitsvalgte og medlemmer. Flere titalls frivillige og samarbeidspartnere har gjort dagen til en flott opplevelse for alle fremmøtte. Tusen takk til dere alle for en strålende jobb.

Slektsforskerdagen resulterte også i mange nye medlemmer. Hjertelig velkommen til dere!

Faglig fellesskap lokalt og digitalt
Som medlem i DIS-Norge blir du en del av et faglig fellesskap med ti tusen andre som deler din interesse for slekts- og familiehistorie, og som kan hjelpe deg videre i jakten på å finne dine røtter.

DIS-Norge gjør slektsforskning enklere for deg
Det tar tid å bli en virkelig god slektsforsker. God slektsforskning stiller krav til både metodikk, etikk, kildebehandling og tolkning. Jo mer kunnskap du har om dette, jo enklere blir det å finne, bevare og formidle historien om din egen slekt. 

Her kan du lese mer om medlemsfordeler og medlemsskap i DIS-Norge, Slekt og Data >>

les mer

I sitt alternative budsjett foreslår Venstre 9,5 millioner til "Kulturvernorganisasjoner uten avklart støtte i dag». Er det å håp om at Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre i forhandlinger kan enes om at kulturvernorganisasjonene må likestilles?

Kulturvernorganisasjonene mottar samlet sett svært begrensete midler, og enkelte organisasjoner faller utenfor. DIS-Norge, Slekt og Data er en av de kulturvernorganisasjonene som sammen med blant annet Norsk Slektshistorisk Forening og Landslaget for Lokalhistorie, i dag ikke får statlig støtte. Felles for disse foreningene er at vårt hovedfokus er den immaterielle kulturarven.

At Venstre nå foreslår å styrke budsjettet med 9,5 millioner til «kulturvernorganisasjoner uten avklart støtte» er et viktig signal om at betydningen av immateriell kulturarv tas på alvor.

På grunn av sin egenart er immateriell kulturarv gjerne usynlig i forhold til den materielle. Men slektsforskning og lokalhistorie er ikke lenger bare en privat hobby, men en sentral og viktig del av vår immaterielle kulturarv. Kunnskap om mennesker som levde før oss gir oss verdifull innsikt i vår egen identitet.

Alle er enige i at kulturarv er viktig. Høyre skriver i sitt partiprogram: «Kunnskap om og opplevelse av vår egen kulturarv styrker identitetsfølelsen og gir samfunnsmessig tilhørighet. Kunnskap om egen kultur gir trygghet og gode forutsetninger for å møte påvirkning utenfra på en raus og konstruktiv måte». Også Fremskrittspartiet poengterer betydningen av kulturarv: «Den norske kulturarven representerer store verdier og er med på å gi nasjonen og innbyggerne identitet og fellesskapsfølelse».

Slektsforskning og lokalhistorie binder fortid og nåtid sammen og bidrar med å hjelpe oss til å forstå samtiden i alt sitt mangfold. I en tid med stor mobilitet er denne kunnskapen viktigere enn noen gang. Er det derfor håp om at regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti kan støtte Venstres forslag?

les mer

Trenger du innspill til å komme videre i slektsforskningen din? Enten til å finne fram i kilder, hjelp til å tyde vaskelig skrift eller metoder til å komme deg videre?
Da kan DIS-Norges etterlysnings- og debattforum hjelpe deg!

les mer

Hvordan er det best å registrere navn i slektsprogrammet? Skal gårdsnavnet være med som etternavn? Hva med etternavn basert på patronym? 

Ja her er det flere varianter, og minst like mange meninger om hva som er riktig - så noe standardsvar har vi ikke. 
Det viktigste tipset er å gjøre noen valg før registreringen begynner, og holde seg konsekvent til det man bestemmer seg for. Men det finnes selvfølgelig alltid unntak.

Fornavn
...er stort sett greit, disse finner du i dåpen, og i andre kilder. Du kan oppleve at navn staves ulikt i de forskjellige kildene, dåpen kan ha en stavemåte, konfirmasjonen en annen - og folketellinger kan ha en tredje stavemåte. Disse variantene kan du registrere i slektprogrammet ditt som alternative navn. Det kan være greit å holde seg til stavemåten i dåpen og ha med de andre stavemåtene som alternative navn. 

Etternavn
Her er det flere muligheter. I dåpen ser vi som oftest ikke etternavnet, så er du usikker så ta en titt på konfirmasjonen.
Noen tar med gårdsnavnet i etternavnsfeltet mens andre tar det med som stedsnavn og ikke etternavn. Her kan det være lurt å sjekke ulike kilder og registrere de variantene du finner.

Slektsnavn
Mange familier og slekter hadde egne slektsnavn langt tilbake i tid som ble brukt med eller uten patrinymikon som mellomnavn.

Navneloven 1923
I 1923 kom det en ny navnelov som sa at alle skulle ha et slektsnavn og at navnet skulle ha en fast skrivemåte. Dermed forsvant etternavn basert på fars fornavn som var mye brukt tidligere. Det var nok litt ulikt fra sted til sted når navneloven ble gjennomført, men ofte var de tidligere ute med dette i byene enn i distriktene.

Ikke glem å legge kilde på alle variantene sånn at du ser hvor du har funnet de ulike stavemåtene!

les mer

Henning Pytterud, DIS-Østfold

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer, som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synligjøre. Denne gang Henning Pytterud, DIS-Østfold.

Hvem er Henning Pytterud?
En avdanket «datanerd» på 68 år. Gikk av med pensjon for tre år siden etter å ha fulgt databransjen siden høsten 1967. Har pendlet til Oslo fra Askim over 30 år. Begynte som operatør på Rikstrygdeverket, men har arbeidet største deler av årene med nesa langt nedi operativsystem, spesialprogram og nettverk. De siste årene i Telenor med ansvar for statistikk, fakturagrunnlag og IP-telefoni.

Hvorfor jobbe med slekt?
Det kan jeg skylde slekta for. Min far var ivrig til å finne slekt, både sin egen og andres. Kanskje jobben på folkeregistret var en inspirasjon, ikke vet jeg. Men jeg hadde to onkler som også var ivrige selv om det ligger litt lenger tilbake i tid. Jeg har arvet over 50 kilo med notater og bøker fra dem. Jeg syntes det var litt synd å kaste alt sammen. Jeg hadde jo hørt en god del diskusjoner og da det viste seg ganske greit å finne igjen ting i arkivene, ble jeg hekta.

Noe artig du har funnet?
Tja, så langt er vel skjebnen til eldste bror av min bestefar et høydepunkt. Min far lette forgjeves etter informasjon om hvor han tok veien og hvorfor han ikke ville overta farsgården, men han fant ikke ut av det. Etter at han var borte, dukket det opp brev fra fyren som gjorde det mulig å nøste opp løsningen. Men, som det står på T-skjortene, du løser ett problem og får to nye. Jeg vet fortsatt ikke hvor det ble av enken som jeg fant og heller ikke hvor hun kom fra.

Slektsnøtten du ikke har knekt?
Flere. Min oldemor kom fra Oslo, men detaljene har jeg ikke klart å spa opp ennå.  En annen oldefar kom fra Sverige og hans søster giftet seg med bror til hans kone. Det skulle vært kjekt å finne etterkommere på den siden også.  Og, som så mange, har jeg irriterende mange bilder av folk som jeg ikke vet hvem er. Heldigvis har jeg funnet ut av en del også.

les mer

Nå har også alle som er opptatt av slektsforskning i Vardø fått sin egen møteplass. Nylig ble DIS-Vardø opprettet, med Thorleif Isaksen som kontaktperson. Gruppen skal ha møte andre søndag i hver måned. DIS-Vardø er en lokal gruppe under DIS-Nord og DIS-Norges 54. lokale gruppe. Velkommen!

I alt har DIS-Norge, Slekt og Data nå 18 distriktslag og hele 54 lokale grupper over det ganske land. Det er distrikt- og lokallagene som står for aktivitetene i organisasjonen og som ivaretar et kontinuerlig aktivitetsnivå, gjerne i samarbeid med andre lokale foreninger og institusjoner.

Nå har også Vardø fått en møteplass for alle som er interessert i slektsforskning. Gruppen ønsker flere medlemmer velkommen og har som mål å samle enda flere  med interesse for person- og slektshistorie. 

Kurs og aktiviteter der du bor
Årlig arrangeres det over 800 kurs og samlinger via DIS-Norges mange og aktive distriktslag- og grupper. Der kan du både lære mer om slektsforskning, delta på interessante foredrag, og du kan møte andre med samme interesse som deg. DIS-Vardø planlegger kurs med innføring i data og bruk av program til slektsgransking utover høsten og vinteren.

På bildet fra venstre: Steinar Borch Jensen, Thorleif Isaksen, Ronny Bjørklund, Hugo Frantzen, Svein Hågensen, Oddfrid Heen, og Bjørnar Myrseth. I tillegg møtte Sigrid Antonsen og Elljan Johnsen.

les mer

les mer

DIS-Norges medlemmer kan nå abonnere på digitale ordbøker til nedsatt pris!

Tilbud til DIS-medlemmer
Vi vil alle før eller siden komme over ord og uttrykk vi ikke kjenner. I kirkebøkene kan vi møte dødsårsaker som vi ikke bruker lenger, eller som er på latin. Her er det og yrkesbetegnelser som mer tilhører fortiden enn nåtiden. Andre uttrykk som fort dukker opp er proband, aner, ditto eller ibid og lægdslem. Gjennom disse ordbøkene vil du raskt finne ut hva ordene betyr!

Alle som er medlem i DIS-Norge, Slekt og Data får nå god rabatt på ordbøker!
Du finner tilbudet i DISbutikken under Bøker

​Hvordan gjør jeg?

1. Lenke til siden og rabattkode finner dere her. (Kun for medlemmer og du må være pålogget for å få tilgang).
2. Når rabattkoden er verifisert, vil det vises nye knapper som lar deg legge Ordnett DIS-pakken i handlekurven, og handle med rabatt.

Hva inneholder rabatten?

• Ordnett DIS-pakke Kun kr 291,- per år *
  Vi har laget en pakke med våre 3 beste norske ordbøker: Norsk Ordbok, Fremmedordbok, Norsk Riksmålsordbok. 
  Normalpris kr. 582,-

• Andre ordbøker
  Hvis du ikke ønsker å kjøpe DIS-pakken kan du fritt velge deg andre ordbøker fra vår butikk. Som DIS-medlem får du uansett 25 prosent rabatt på alle årsabonnementer.Velg mellom 50 ordbøker på 10 forskjellige språk.

les mer

DIS-Møre og Romsdal samlet 14. november alle lederne i sine lokallag til en felles samling for kunnskapsdeling og inspirasjon.

Leder i DIS-Møre og Romsdal, Åge Nordtun, delte ut den Lille DISbjørnen til tre overraskede og rørte tillitsvalgte. Over mange år har disse tre gjort en strålende innsats for å fremme interessen for slektsforskning lokalt.

les mer

DIS-Norge deltok sist torsdag på et informasjonsmøte Riksarkivet hadde invitert til om den omorganiseringsprosessen de er midt oppe i.

Sammen med DIS-Norge og NSF var flere organisasjoner under Kulturminnevernet invitert. Vi fikk en god presentasjon av arbeidet med ny organisasjonsmodell, men også informasjon om hvordan de tenker seg morgendagens publikumstjenester. Vi fikk uttrykt vår bekymring for at den kommende satsingen på massedigitalisering vil trekke ressurser bort fra publikumstjenestene, og at den regionale fagkompetansen ville forvitre.

Fortsatt gode publikumstjenester
“Dagens statsarkiv skal yte minst like gode publikumstjenester som i dag” var en av forsikringene vi fikk. På lesesalene vil man fortsatt kunne gjennomgå bestilte originaldokumenter uten gebyr. Det er heller ikke aktuelt å begynne å ta betalt for tilgang til digitale kilder, for eksempel Digitalarkivets materiale.

Brukerråd
Det var bred enighet om å etablere et brukerråd, bestående av representanter for de organisasjonene som deltok på møtet, og Riksarkivet gikk langt i å innrømme at de ikke hadde vært gode nok til å trekke inn brukerne i prosessen fram til nå. Som kjent har Riksarkivet foreløpig ikke oppnådd enighet med fagforeningene om ny organisasjonsmodell. Vi kan derfor regne med at den nye modellen ikke kan iverksettes fra årsskiftet, men skyves noe fram i tid. Det gir også bedre tid til å kunne gi innspill til hvordan de nye brukertjenestene best kan utformes.

Møtedeltakere
Fra DIS-Norge stilte Tone Moseid, leder, Anne Schiøtz, generalsekretær, og Carl Birger van der Hagen, leder DIS-Oslo/Akershus.
De andre organisasjonene som møtte, var: Den norske historiske forening HIFO, Norsk Heraldisk Forening, Norsk Slektshistorisk Forening, Norges Kulturvernforbund, Norges Museumsforbund og Landslaget for lokalhistorie.
Fra Riksarkivet stilte riksarkivar Inga Bolstad og avdelingsdirektørene Øyvind Ødegaard og Ole Gausdal.

les mer

Restauration, det første emigrantskipet fra      Norge til Amerika.

Mange har personer i slekten som reiste ut fra Norge for å finne lykken i andre land. Er det mulig å finne informasjon om disse emigrantene? Hvorfor dro de? Hvordan dro de? Hva finnes av dokumentasjon her i landet om dem?

Ja der kan arkivene hjelpe oss! Om det ikke finnes svar på alle spørsmål vi stiller oss, så kan vi sikkert finne ut en del.

Her kan du lese om emigrasjon fra Norge til utlandet hos arkivverket.

1800-tallet - utvandringens hundreår
I 1825 seilte det første skipet med emigranter fra Stavanger til New York. Gruppen på 52 personer etablerte den første norske bosetning i Amerika. Riktignok gikk det ti år før neste emigrantskute seilte avgårde, men dette var likevel begynnelsen på en folkevandring bare Irland kunne måle seg med! Over åtte hundre tusen nordmenn krysset Atlanterhavet i perioden 1825-1939. Selv om en stor prosentdel dro hjem igjen, satte denne utvandringen spor i Norge -- for ikke å snakke om de avtrykk nordmenn har etterlatt seg i USA.

Du kan lese mer om dette på en nettutstilling hos digitalarkivet: Norsk utvandring -- 175 år

Det sies at det er flere norskættede nordmenn i USA enn det er nordmenn i Norge!
Det sier litt om omfanget av utvandringen.

Flere steder å lese om emigrasjon er Norsk utvandringshistorie hos arkivverket og Farvel Norge! Kilder til utvandringshistorie i arkivene på Riksarkivets egen blogg.

I hvilke kilder kan vi finne informasjon?

• Passprotokoller
• Kirkebøker
• Folkeregister
• Folketellinger
• Emigrantprotokoller
• Mønstringsruller for sjøfolk
• Konsulat- og utenriksvesen

les mer

Flere distriktslag i DIS-Norge har sine egne medlemsblader, her kommer det litt om Vestfolds utgave.

Navn: DIZ
Redaktør: Tor Gervin

DIZ kom nylig ut med sin tredje utgave i 2015. Her finner vi en god variasjon av stoff i både tekst og bilder – vel verd å ta en titt på!

Noe av innholdet er:

• Et møte med Johan Liverød og hans oppvekst i Andebu
• Dødsårsaker i slektsforskningen
• Dødsfallprotokoller
• Prosjekt Gravminner
• Nybegynnerkurs

DIZ ligger på nettsiden til DIS-Vestfold og kan leses av alle medlemmer i hele DIS-Norge.

Bare husk å logge deg inn på nettsiden først!

DIS-Vestfolds digitaliseringsprosjekt kommer mange til nytte - kanskje du finner din slekt her?

Noen av kildene er kun for medlemmer, disse er merket med DIS+ og du må logge deg inn for å få tilgang. Er det ikke et slikt merke på kilden er den åpen for alle.
Nyheten hos DIS-Vestfold

Sakset fra DIS-Vestfolds nettside:
De siste ukene har digitaliseringsprosjektet ferdigstilt og publisert en lang rekke nye kilder. Det gode samarbeidet med Vestfoldarkivet er en svært viktig faktor her. Ikke bare sitter de på mange av kildene som nå publiseres, men de lar oss også benytte deres store skanner noe som gjør første del av jobben mye enklere. Kvaliteten på bildene blir svært bra, og tiden man bruker på jobben blir betydelig redusert. Det letter også de neste leddene på vei til ferdig publisert kilde. 

les mer

Det er flere lokale medlemsblader fra DIS-Norges distriktslag, her kommer det litt om Hedmarks utgave.

Navn: DIS-Nytt
Redaktør: Kari Bruvold

DIS-Nytt kom nettopp ut med sin fjerde utgave i 2015 - et variert innhold som er vel verd å lese!

Noe av innholdet er:

• Krigen på Hedemarken våren 1940
• Hvordan kan du finne slektsskatter
• Jenna, en bok skrevet av Lise Galaasen fra Trysil
• Dødsannonser - hvor finne dem?
• De Castbergske barnelover

DIS-Nytt ligger på nettsiden til DIS-Hedmark og kan leses av alle medlemmer i hele DIS-Norge.

Bare husk å logge deg inn på nettsiden først!

DIS-Norge, Slekt og Data kan nå tilby et nytt tilbud til alle medlemmer! Boken På sporet av familen, skrevet av Liv Marit Haakenstad.

Du finner boken i DISbutikken hvor du også finner priser - løp og kjøp!

Forlagets omtale: 
Denne boken beskriver de viktigste slektshistoriske kildene, og viser deg hvordan du kan søke etter din slekt ved hjelp av ulike kilder på Internett og i arkiver. Boken har også et kapittel om metoder og teknikker som du kan bruke for å finne frem til din slekt. Den inneholder praktiske eksempler der slektsgåter er løst. DNA og slektsgransking er et tema i rivende utvikling, og boken har også et kapittel om dette. På spor av familien: Kilder og metoder i slektsgransking har også oppgaver med svar på hvordan du kan løse disse. Noen av oppgavene kan du bruke til å finne din egen slekt. 

les mer

Nå har også alle som er opptatt av slektsforskning i Vardø fått sin egen møteplass. Nylig ble DIS-Vardø opprettet, med Thorleif Isaksen som kontaktperson. Gruppen skal ha møte andre søndag i hver måned. DIS-Vardø er en lokal gruppe under DIS-Nord og DIS-Norges 54. lokale gruppe. Velkommen!

I alt har DIS-Norge, Slekt og Data nå 18 distriktslag og hele 54 lokale grupper over det ganske land. Det er distrikt- og lokallagene som står for aktivitetene i organisasjonen og som ivaretar et kontinuerlig aktivitetsnivå, gjerne i samarbeid med andre lokale foreninger og institusjoner.

Nå har også Vardø fått en møteplass for alle som er interessert i slektsforskning. Gruppen ønsker flere medlemmer velkommen og har som mål å samle enda flere  med interesse for person- og slektshistorie. 

Kurs og aktiviteter der du bor
Årlig arrangeres det over 800 kurs og samlinger via DIS-Norges mange og aktive distriktslag- og grupper. Der kan du både lære mer om slektsforskning, delta på interessante foredrag, og du kan møte andre med samme interesse som deg. DIS-Vardø planlegger kurs med innføring i data og bruk av program til slektsgransking utover høsten og vinteren.

På bildet fra venstre: Steinar Borch Jensen, Thorleif Isaksen, Ronny Bjørklund, Hugo Frantzen, Svein Hågensen, Oddfrid Heen, og Bjørnar Myrseth. I tillegg møtte Sigrid Antonsen og Elljan Johnsen.

les mer

DIS-Norge, Slekt og Data er privilegert med mange kvalifiserte og hjelpsomme medlemmer, som strekker seg ut over arbeid med egen slekt. Disse ønsker vi å synliggjøre. Denne gang Espen Berg, DIS-Buskerud.

Hvem er Espen Berg?
Jeg vokste opp i Skudeneshavn og flyttet til Trondheim for å studere i 1995. Her ble jeg samboer med Tone Hotvedt. Vi bodde også et par år i Bergen. I 2010 flytta vi til Kongsberg, og her bor vi nå. Tone og jeg har to barn. Det ble siv.ing. i maskinteknikk og en PhD i løpet av perioden i Trondheim. Nå er det FMC Technologies som er arbeidsgiveren. Bortsett fra jobb går mye tid med til ungenes aktiviteter i speideren, skihopping, svømming, håndball og Barnas Turlag. Slekta er i all hovedsak samlet i Ryfylke, Nord-Gudbrandsdalen, Romsdalen, Nordland og Troms.

Hvorfor jobbe med slekt?
Ja, hvorfor ikke? Det begynte vel så smått med at vi fikk ei bok fra Skudenes & Aakra Sparebank som het "Min slekt". Der kunne man fylle ut en anetavle som gikk til og med tipptippoldeforeldrene. Den anetavla måtte jo fylles ut. Så ble det en pause i 10-15 år før både Tone og jeg begynte å samle sammen litt av det vi hadde liggende. Fortsatt hadde jeg begge bestemødrene i live. Det ga meg en god "kickstart" (tips til andre: start tidlig!). Man lærer utrolig mye om både lokalhistorie, lokalgeografi, kulturhistorie og ikke minst får man mange gode venner!

Noe artig du har funnet?
Det må nesten være da jeg ville finne ut hvor oldefaren til min morfar kom fra. I en militærrulle i Lenvik i Troms står han skrevet som 32 år gammel og fra "Søndmør". Ole Knudsen fra Sunnmøre virket ikke enkelt. Det var jo mange av dem i folketellingen fra 1801, men hvem kunne det være? Det var bare å starte med eliminasjonsmetoden. Det var i hvert fall greit å finne ut hvem som ble igjen på Sunnmøre. Etter den runden stod jeg igjen med fire personer. Det var ikke noe hjelp å hente i bygdebøker, så da var det bare å oppsøke Statsarkivet i Trondheim for å grave videre i militærruller fra Sunnmøre rundt 1812. Etter noen timer med blaing dukka det opp en side som viste min Ole Knudsen på en sesjon i 1812. I margen stod det "reist til Nordland og blivet gaardbr. i Lenvigens prestegd.". Endelig!

Slektsnøtten du ikke har knekt?
Jeg har fortsatt til gode å finne et av mine 4-tippoldeforeldrepar. Deres datter er min 3-tippoldemor, og hun ble født i Sel/Vågå rundt 1793. Jeg har et par alternativer, men jeg har fortsatt ikke klart å finne det som skal til for å plukke ut den det faktisk er. Kanskje en annen dag?

les mer

DIS-Norge, Slekt og Data har nå fått inn boken På sporet av familen i vår nettbutikk. Boken er skrevet av Liv Marit Haakenstad.
Boken gir en fin og oppdatert innføring for alle som vil lære mer om slektsforskning.

Du finner boken i DISbutikken

Forlagets omtale: 
Denne boken beskriver de viktigste slektshistoriske kildene, og viser deg hvordan du kan søke etter din slekt ved hjelp av ulike kilder på Internett og i arkiver. Boken har også et kapittel om metoder og teknikker som du kan bruke for å finne frem til din slekt. Den inneholder praktiske eksempler der slektsgåter er løst. DNA og slektsgransking er et tema i rivende utvikling, og boken har også et kapittel om dette. På spor av familien: Kilder og metoder i slektsgransking har også oppgaver med svar på hvordan du kan løse disse. Noen av oppgavene kan du bruke til å finne din egen slekt.

les mer

Det siste lokale medlemsbladet så langt fra DIS-Norges distriktslag kom nylig ut - denne gang fra DIS-Oslo/Akershus.

Navn: DISputten
Redaktør: Liv Ofsdal

DISputten kommer ut med 4 utgaver i året og her nr 4 for 2015!
Jeg vil spesielt nevne hovedartikkelen denne gang: Barneomsorgen skrevet av Maria Storhaug-Meyer.

Hun setter fokus på utbygging av barnevernet fra privat til offentlig ansvar i form av barneverninstitusjoner.

Flere ting å lese om er:

• Christianias første begravelsesbyrå
• Reisebrev fra Amerika
• 10 tips til søk i Danmark
• Hilsen fra DIS-Norges leder
• Folloarkivet

DISputten ligger på nettsiden til DIS-Oslo/Akershus og kan leses av alle medlemmer i hele DIS-Norge.

Bare husk å logge deg inn på nettsiden først!

les mer